Mens jeg måtte være nede i lavlandet og jobbe i romjula, reiste Madammen og Malamuten til fjells. Det har faktisk sine fordeler å ha en søster som driver et høyfjellshotell. Jeg nevner i fleng: Gratis overnatting, en svoger som står opp før hanen fiser for å kjøre skiløyper og muligheten til å ta mengder av skrytebilder fra skiløypa for publisering på sosiale medier. Malamuten veksler mellom å være et motvillig fotoobjekt til å være fullstendig likegyldig til forsøkene på å forevige ham for Madammens digitale vennekrets. Etter flere år med fotoshoots har vi lært oss at han ikke tar regi særlig godt,
Mens jeg sto krumbøyd over snøfonna og fotograferte malamutens etterlatenskaper, tenkte jeg «dette kommer til å gjøre underverker for ryktet mitt i nabolaget» Det finnes mange sære interesser, men fersk hundebæsj er neppe blant de sosialt akseptable. Jeg innser at jeg har etablert et bilde av meg selv som en skikkelig særing her, men det er Malamutens skyld. På søndag pyntet vi kåken til jul, eller rettere sagt, Madammen pyntet kåken til jul. Jeg forsøkte å være minst mulig i veien. Malamuten også, for den saks skyld. Han er ikke veldig rå på interiørdesign. Uansett, Madammen laget jul så det
Dersom utenforstående hadde hørt hvordan vi tiltaler og omtaler Malamuten, ville de sannsynligvis konkludert med at vi er totalt uegnet til å ha omsorgen for noe mer avansert enn en potteplante, og kontaktet Dyrebeskyttelsen omgående. våre framtidige barn kommer til å være evig takknemlige for at vi har brukt opp alle de flaue kallenavnene på bikkja. Én ting er sikkert; dersom antall kjælenavn er noen målestokk, er vi godt over middels begeistret for pelsdotten, og ja, vi er ikke helt gode i hodet, verken jeg eller Madammen. Jeg føler meg trygg på at våre framtidige barn kommer til å være
Madammen har vært på reise hele denne uka. Det betyr at Malamuten og jeg har vært hjemme alene. Det medfører noen endringer i hverdagen. For det første blir det mindre pelsstell – noe som både jeg og Malamuten ser på som en fordel, men en strategi som kommer til å bite oss begge i rumpa når Madammen er vel hjemme og får hentet fram børsten igjen. Den største endringen, og garantert den som drar med seg flest følgefeil, er at han er hjemme alene mer enn vanlig, spesielt siden jeg jobber mye seint denne uka. Det betyr blant annet at
Velkommen. Det er ikke jeg selv som skriver dette; som alle celebriteter har jeg min egen ghostwriter – han trønderen jeg bor sammen med. Han har tommeltotter. Det gjør det litt enklere å skrive. I hvert fall med penn. ”Dersom malamutene hadde hatt tommeltotter, ville de tatt over verden”, sier trønderen av og til. Av strategiske hensyn kan jeg ikke kommentere dette. Dersom malamutene hadde hatt tommeltotter, ville de tatt over verden Det var egentlig ikke min idé å starte denne bloggen. Jeg synes medietrykket er ille nok fra før, med uthenging av mine vaner og uvaner i lokalavisa (dette har heldigvis