Malamut med påholden penn
Velkommen. Det er ikke jeg selv som skriver dette; som alle celebriteter har jeg min egen ghostwriter – han trønderen jeg bor sammen med. Han har tommeltotter. Det gjør det litt enklere å skrive. I hvert fall med penn. ”Dersom malamutene hadde hatt tommeltotter, ville de tatt over verden”, sier trønderen av og til. Av strategiske hensyn kan jeg ikke kommentere dette.
Dersom malamutene hadde hatt
tommeltotter, ville de tatt over verden
Det var egentlig ikke min idé å starte denne bloggen. Jeg synes medietrykket er ille nok fra før, med uthenging av mine vaner og uvaner i lokalavisa (dette har heldigvis roet seg litt i det siste) og ufrivillig bildeeksponering i sosiale medier. Nå har jeg faktisk tatt grep for å beskytte personvernet mitt en smule, og opprettet en egen Instagram-profil som jeg har litt mer styring med selv.
Så får han trønderen styre med denne bloggen, da. Ikke skjønner jeg hva han maser med – ikke kan jeg spise den, og ikke pu*e den – jeg kan ikke engang pisse på den! Nu vel, det er viktig å la husfolket få holde på med lekene sine. Det øker trivselen i heimen og sikrer jevnlig tilgang på lekkerbiskener og kos til meg selv.
Hva har JEG å tjene på denne bloggen?
Selv har jeg tenkt å forholde meg til dette prosjektet på ekte malamutvis – med utstudert høflig likegyldighet. Hva har JEG å tjene på denne bloggen, spør jeg. Så lenge det ikke innebærer mer oppmerksomhet eller flere godbiter i min retning, vil mitt bidrag være minimalt.
God lesing!
