Vi har jo fordoblet malamutbeholdningen i heimen i høst. Derfor fant Madammen og jeg det betimelig å stå fram offentlig som de gærne hundefolkene vi jo er. Hvordan? Med et julekort, selvfølgelig! Det skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort: I ettertid ser jeg at vi la lista lovlig høyt allerede da de sentrale aktørene ble utpekt: en malamut som kun danser etter sin høyst personlige pipe, og en tre måneder gammel valp med impulskontrollproblemer. En sårt tiltrengt pause for fotograf og malamut. (Foto: Lene Kristin Løkken) Enhver fotograf som er verdt å låne øre til, vil bekrefte
