De observante i vennekretsen har fått med seg at vi ikke gjentok julekort-suksessen fra året før denne jula. For dem som lurte: Det sto ikke på viljen, men omstendigheter utenfor vår kontroll (les: hovedsakelig to malamuter) gjorde seansen til en fiasko av bibelske proporsjoner. Jeg skal være den første til å ta selvkritikk – planleggingen var muligens en smule mangelfull. Den besto av særdeles passiv prokrastinering første halvdel av advent, etterfulgt av fem minutters panikkhandling av julete accessoirer på salg nest siste lørdag før jul. Det snødde lett, og det varblåswixføre - en perfektvinterdag. Derfra gikk det ettertrykkelig til helvete.
Vi har jo fordoblet malamutbeholdningen i heimen i høst. Derfor fant Madammen og jeg det betimelig å stå fram offentlig
Malamuten har fått seg lærling. Det var egentlig et uhell, men man må stå for sine feil. Madammen har i
I helga måtte Malamuten tvangsdusjes. Det må han for så vidt hver gang, men det spesielle denne gangen, var at
Her om dagen beviste Malamuten ettertrykkelig at ørene hans bare er til pynt. Og at jeg i visse sammenhenger er
Jeg har funnet ut at Malamuten liker øl. Ikke menneske-øl, man er da en ansvarlig hundeeier! Foreløpig... En av Madammens
Malamuten smisker sjelden. Han påkaller oppmerksomhet som den naturligste ting i verden både når det gjelder mat og kos. Da
Jeg er fullstendig overbevist om at Malamuten har lært seg å telle. Fra posten sin, enten det er under kjøkkenbordet,
Dersom utenforstående hadde hørt hvordan vi tiltaler og omtaler Malamuten, ville de sannsynligvis konkludert med at vi er totalt uegnet
Madammen har vært på reise hele denne uka. Det betyr at Malamuten og jeg har vært hjemme alene. Det medfører