De observante i vennekretsen har fått med seg at vi ikke gjentok julekort-suksessen fra året før denne jula. For dem som lurte: Det sto ikke på viljen, men omstendigheter utenfor vår kontroll (les: hovedsakelig to malamuter) gjorde seansen til en fiasko av bibelske proporsjoner. Jeg skal være den første til å ta selvkritikk – planleggingen var muligens en smule mangelfull. Den besto av særdeles passiv prokrastinering første halvdel av advent, etterfulgt av fem minutters panikkhandling av julete accessoirer på salg nest siste lørdag før jul. Det snødde lett, og det varblåswixføre - en perfektvinterdag. Derfra gikk det ettertrykkelig til helvete.
